Berlin som nasjonalt erindringsrom – Om storbyframstilling og nasjonal identitet i Günter Grass’ roman Ein weites Feld

Runa Kvalsund

Abstract


Papiret tar utgangspunkt i sammenhengen mellom storbyframstilling, nasjonal identitet og romansjanger i Günter Grass’ roman Ein weites Feld. Romanen skapte stor debatt da den kom ut i 1995. Den ble oppfattet som en surmaget politisk kritikk av den tyske gjenforeninga og av den enhetlige tyske nasjonalstaten. Men fra første stund var det også stemmer som hevdet at dette var en altfor nærsynt og nærmest angstbitersk reaksjon på en flerstemt og mangetydig roman som gir rom for helt andre lesemåter enn dette svært forenklete synet. Romanen konfronterer riktig nok landets traumatiske fortid og problematiserer forestillinga om en enhetlig tysk nasjonal identitet, men samtidig setter den også i gang en gjenoppbygging av en slik identitet. Dette gjør den ved å ta utgangspunkt i Berlin: Byen får en hovedrolle i diskursen og en dobbeltfunksjon som metropol og nasjonal hovedstad, og romanen viser dermed at metropolen som pars pro toto for nasjonen fortsatt er gyldig. Grass bruker byrommet til å styre og skape orden i diskursen, og ved hjelp av kronotoper og erindringssteder i det litterære Berlin, binder han tid og rom sammen. Slik får leseren tilgang til den tyske historien. Diskursen bærer preg av topografiske beskrivelser, og leseren kan følge karakterene på et imaginært bykart. Med utgangspunkt i teoretiske tilganger fra Volker Klotz, Klaus Scherpe og Fredrik Tygstrup undersøker papiret hvordan Ein weites Feld fungerer som storbyroman. Samtidig vurderes den i forhold til Franco Morettis krav til en nasjonsbyggende roman. Hvordan blir sammenhengen mellom storby og (nasjonal) erindring en forutsetning for romanens prosjekt om å gjenskape et nasjonalt fellesskap?

Full Text:

PDF

Refbacks

  • There are currently no refbacks.